Antallet beboere og hvor lenge de bodde på Pleiestiftelsen

Det første tiåret etter åpningen var det tilnærmet fullt og vanskelig å få plass på Pleiestiftelsen. Allerede før åpningen hadde man mottatt hele 355 søknader om plass. Til sammen 295 fikk plass, men bare 234 reiste til Bergen. Selv om det ble noe mindre pågang etter at Reknes åpnet i 1860, forteller Overlegen for den spedalske Sygdom i 1863 at det var en stor mengde søknader fra syke «der med Længsel ventede paa Optagelse». Fem år senere var det fortsatt mangel på ledige plasser, men etter hvert ble søknadene færre og antallet beboere lavere. Etter som antallet nye lepratilfeller falt, og Pleiestiftelsen fikk ord på seg for å ikke være et godt sted å være, var behovet for plass mindre.

I 1873 var det 244 beboere ved Pleiestiftelsen, 30 ledige plasser og ingen søkere. Ved utgangen av 1890 var antallet beboere gått ned til 118, i 1910 til 77, og i 1930 til 39. Da Reidar Melsom søkte avskjed og dermed ble Pleiestiftelsens siste lege i 1957 var det fem gjenlevende beboere her. De hadde alle fått behandling og var ikke lenger ansett som smittebærende, men fikk etter eget ønske fortsette å bo på Pleiestiftelsen.

Gjennomsnittsalderen til pasientene ser ut til å ha variert en god del. Det samme gjelder hvor lenge beboerne hadde hatt sykdommen og hvor lenge de bodde på Pleiestiftelsen. I 1860 var gjennomsnittsalderen for de som døde 37 år. De fleste hadde da levd med sykdommen mellom 7 og 8 år, og tilbragt under halvannet år som pasient her.

Om man går rundt 50 år fram i tid, til årene mellom 1911 og 1915, er bildet et helt annet.  For de som døde hadde gjennomsnittsalderen økt til 57,8 år. Sykdommens varighet for de samme pasientene var 25,2 år. I tillegg til at levetiden hadde økt ble de syke ofte innlagt mye tidligere i sykdomsforløpet. I gjennomsnitt var varigheten på oppholdet nå 16,7 år.

Dette gjennomsnittet viser imidlertid ikke de store individuelle forskjellene mellom beboerne. Noen bodde her bare noen måneder, andre i flere tiår. Pasient nummer 6, Mons Johannesen Kleppe, for eksempel, flyttet inn på Pleiestiftelsen som 19-åring 26. juni 1857. Han bodde her i 60 år, til han døde i 1917. Det ser ut som han var på besøk i hjemmet i Samnanger tre ganger, i 1858, 1862 og 1876.

Fra «Tabeller over de spedalske i Norge», 1860.
Som regel var det flere kvinner enn menn som var innlagt på Pleiestiftelsen.
Beretningene om virksomheten til de ulike stiftelsene i «Tabeller over de spedalske i Norge» gir veldig mange typer informasjon. Ikke minst kan man finne statistikk og se utviklingen i blant annet antallet beboere, fordelingen mellom menn og kvinner, dødelighet, sykdommens varighet og varigheten for oppholdet på institusjonen.
«Tabeller over de spedalske i Norge» 1879.
All Rights Reserved