Arbeids- eller auksjonsbok?

Noen ganger kan de gamle protokollene i arkivene være gåtefulle for oss. Denne lille boken fra 1860- og 70-tallet i arkivet etter St. Jørgens Hospital er en slik protokoll. Den er utfylt med navn og til hvert navn er det knyttet en gjenstand og en sum. Blant gjenstandene finner vi blant annet duker, putevar, kjoler, skjørt og senger. Protokollen er ført fra begge sider, i den ene enden starter den i 1866, i den andre i 1873. Navnene er ført inn alfabetisk, og innførslene er ført med noen måneders mellomrom. Flere navn er satt opp mange ganger, og med ulike gjenstander. I tillegg er alle navnene på et eller annet tidspunkt strøket ut.

Er dette en arbeidsbok fra St. Jørgen? Beboerne som var i stand til det skulle arbeide.

Slik var det på alle de tre leprahospitalene. Fra Pleiestiftelsen og Lungegårdshospitalet finnes arbeidsprotokoller, der det står hva som ble produsert og av hvem. Mennene drev bl.a. med snekkerarbeid, mens kvinnene strikket og sydde. Kanskje er dette en arbeidsbok fra St. Jørgens hospital, men vi kan ikke vite det sikkert, for det står ingenting noe sted på boken om hva det er for en bok. Og det er noe som skurrer med teorien om arbeidsbok. For var det virkelig slik at kvinnene lagde senger og mennene putevar i 1873?

Kan det tenkes at det kan være en auksjonsprotokoll? Når beboere uten arvinger døde ble eiendelene auksjonert bort blant de andre beboerne. Det var vanlig på mange institusjoner, og da ble det ført oversikt over hvem som kjøpte hva. Men sengene var hospitalets inventar, så det synes heller ikke å stemme.

Kanskje er det verken en arbeidsbok eller en auksjonsbok, men noe helt annet. Boken er et godt eksempel på de mange gåtene som kan finnes i arkivene. Alle på hospitalet på 1860-tallet visste hva slags bok dette var, mens vi i dag undrer oss over innholdet.