Arkivet etter St. Jørgens Hospital

St. Jørgens Hospital var i drift fra tidlig på 1400-tallet til 1946. Hospitalet har brent ned i to av Bergens mange bybranner, siste gang i 1702. Det meste av eldre arkivmateriale er gått tapt, trolig i disse brannene. Det finnes enkelte bevarte dokumenter fra 1600-tallet, men det meste er fra etter 1702.

Hele arkivet etter St. Jørgens Hospital på Bergen byarkiv.
Foto: Ingfrid Bækken.

Den største delen av arkivet etter hospitalet befinner seg på Bergen byarkiv. Det finnes også noe på Statsarkivet i Bergen, og det finnes en protokoll, som ble ført av hospitalets prest, ved Spesialsamlingene på Universitetsbiblioteket i Bergen. Hospitalets regnskap finnes også i arkivet etter Stiftamtmannen på Statsarkivet i Bergen, siden hospitalsregnskapene skulle sendes dit. 

Arkivet inneholder dokumentasjon om de fleste sider ved driften av hospitalet. En stor del av arkivet består av regnskapsmateriale, fra tidlig på 1700-tallet til 1960-tallet. Dokumentasjon om korrespondanse finnes i journaler, kopibøker og saksarkivet. Dette gjelder korrespondanse både til og fra hospitalet, inspeksjonen og forstanderen. Siden hospitalet eide en rekke eiendommer, og fikk store deler av sin inntekt fra eiendommene, er også dette godt dokumentert i arkivet, bl.a. i regnskapene. Samtidig finnes det også egne protokoller for dette, som de såkalte jordebøkene. Ellers finnes det også annet arkivmateriale som forteller om hospitalets inntektsgrunnlag, blant annet oversikter over manntalspenger, kirketiende og stoleleie.

Opplysninger om beboerne finnes i egne innlemmelsesprotokoller, men det er også mye slik dokumentasjon i regnskapene og blant korrespondansen i saksarkivet. Det finnes også en obduksjonsprotokoll. Enkelte år mangler, både når det gjelder regnskap, korrespondanse og andre typer opplysninger.

Arkivet inneholder arkivmateriale etter hospitalets inspeksjon og forstander, som møtebøker, kopibøker og lignende. I tillegg finnes det en del arkivmateriale etter Luster sanatorium. Etter at det ble færre nye tilfeller av lepra og hospitalet ikke tok inn nye beboere fra slutten av 1800-tallet, brukte Stiftelsen St. Jørgens Hospital sine ressurser på kampen mot tuberkulose og bygde Luster sanatorium i Sogn, som åpnet i 1902. Materialet fra 1900-tallet vil derfor i stor grad omhandle sanatoriet.

Arkivet etter St. Jørgens Hospital inneholder mye korrespondanse fra 1700- og 1800-tallet. Her er brev mottatt av hospitalet i 1830.
Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
Kvittering for arbeid med å legge trapper, brostein og rennestein på St. Jørgen i 1752. Hospitalets arkiv er rikt på regnskapsbilag fra 1700-tallet.
Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
Regnskapshefte for året 1752 fra St. Jørgens Hospital.
Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
Hospitalets jordebok, som gir en oversikt over inntektene på hospitalets eiendommer.
Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.

Arkivet etter St. Jørgens Hospital inneholder noe materiale knyttet til legenes forskning på lepra, som disse skissene.
Bergen byarkiv. Foto: Ingfrid Bækken.
All Rights Reserved