Brigadelege J. J. Hjorths beskrivelse av St. Jørgens Hospital fra 1832
I 1832 foretok brigadelege Jens Johan Hjort en reise for å undersøke hudsykdommer i Vest-Norge på oppdrag fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Som et eget punkt ble han pålagt å undersøke om St. Jørgens Hospital svarte til sin hensikt og om sykdommen kunne helbredes. Hjort beskrivelse av hospitalet gir et godt bilde av hvordan forholdene var på denne tiden. Samtidig må man ha i mente at Hjort hadde et bestemt oppdrag fra departementet å svare på i sin rapport. Mange av Hjorts bemerkninger finner vi for øvrig igjen i en beretning fra legen Danielssen ti år senere.
Kort om beretningen
Hjort fant mange forhold han mente var kritikkverdige på hospitalet. Bygningene lå lavt og fuktig til. Dessuten tømte de alle urenslighetene i bakgården mellom hovedbygningen og friskestuen slik at der aldri var rent og tørt.
Han beskriver de to arbeidsstuene omgitt av små soverom, der beboerne sov to og to. Da han var der var det hundre beboerne, hvorav 80 var syke. Hospitalet tok ikke lenger imot friske pasienter, men de som hadde betalt seg inn kunne bli boende. Han mente soverommene var svært usunne, siden beboerne ikke bare hadde klær der, men også mat som salt fisk og lignende.
Hjort mente dessuten det var en vesentlig mangel at beboerne selv kjøpte inn og laget sin egen mat, fordi de stort sett spiste mat som gjorde sykdommen verre. Dessuten hersket det uorden og urenslighet i kjøkkenene, særlig på grunn av rensing av fisk. Man burde sørge for sunn, nærende og billig kost, og ikke en feilaktig diett som førte dem tidligere i graven, skriver han.
En annen vesentlig feil i Hjorts øyne var mangelen på “Classification”, altså inndeling av lemmene. Alle bodde om hverandre, både syke og friske, menn og kvinner, voksne og barn. Det mente han førte til mye uorden og usedelighet. Dessuten sto lemmene fritt til å gå utenfor hospitalet, noe som også ga “Anledning til Uordener, Nydelsen af skadelige Spiser og Drikke, f. Ex. Brendeviin”. Dessuten mente han det måtte være ubehagelig og skadelig for byens innbyggere å se de syke.
