Det nye Lungegårdshospitalet etter brannen 1853

Kort tid etter at Lungegårdshospitalet brant i 1853 ble det lagt planer for et nytt hospital. Det skulle reises i mur, og oppdraget gikk til arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno, som arbeidet sammen. 

Det nye sykehuset åpnet trolig 1858 eller 1859, og var en stor murbygning i to etasjer med kjeller og loft. Den hadde en midtfløy og to sidefløyer, med trappetårn i overgangen mellom fløyene, som ga adgang til de ulike delene av bygningen. På baksiden formet de tre fløyene en gårdsplass, og sør for denne lå det bakbygninger i tre med bl.a. latriner og dampbad. 

I hver av sidefløyene var det 6 pasientrom, tre i hver etasje. I hver fløy var det også et spiseværelse og et arbeidsrom. Menn og kvinner bodde adskilt i hver sin fløy, slik de også gjorde på Pleiestiftelsen. Her skal ha vært plass til rundt 85 pasienter, trolig rundt 7 i hvert rom. I den gamle hospitalsbygningen hadde det bodd ti på hvert rom.

Det var ti rom i midtbygningen, trolig fem i hver etasje. Her bodde flere av betjeningen, samtidig som her var kontorer, laboratorium og bibliotek. I kjelleren var det kjøkken og badeværelser. De to hovedinngangsdørene vendte mot nord, og førte inn til hver sin fløy. 

Man kom inn til hospitalet via veien på sørsiden av Pleiestiftelsen, som førte til en port til Lungegårdshospitalet. På venstre side av veien som førte fra porten til hospitalet lå en funksjonærbolig, som opprinnelig var bolig for forvalteren og underlegen. I folketellingen i 1865 bodde det 15 ansatte på hospitalet, og i tillegg forvalterens tre døtre. Rundt hospitalsbygningen lå en stor hage, og her var både naust, badehus og et lite lysthus. Her var det også anlagt et lite basseng med vann i tilfelle brann. 

Fasadetegning av Lungegårdshospitalet, signert 6. mai 1856 av Von Hanno og Schirmer.
Bergen byarkiv.
Opprinnelig var det planlagt egne boliger for legen og økonomen på hver sin side, samt en liten portnerbolig i front. Disse ble aldri bygget, i stedet kom det en større funksjonærbolig på nordøstre side opp mot Pleiestiftelsen.
Bergen byarkiv.
Bygningen ser ut til å ha endret seg lite fra de sto ferdig på slutten av 1850-tallet og til det ble lagt ned som leprasykehus i 1895, året etter overlege Danielssens død. Da dette fotografiet ble tatt i 1906 var bygningen overtatt av Lungegården sykehus for tuberkulosepasienter. Legg merke til det flotte springvannet til høyre.
Foto: Knud Knudsen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Lungegårdshospitalet ble plassert like utenfor byporten, på det som fram til da hadde vært den store Lungegårdsmarken. Hospitalet så sentralt til ved Store Lungegårdsvann og man kunne se inn til sentrum. I bakgrunnen, rett over det høyre tårnet på bygningen kan man se Bergens Museum, der overlege Danielssen også tilbragte mye tid.
Foto: Knud Knudsen. Universitetsbiblioteket i Bergen.

Hospitalet måtte først avstå mye av tomten til jernbanen, og senere gi helt tapt p.g.a. behovet for flere spor. Her like før rivingen i august 1953.
Foto: Jacobus Jan Hendrik Meulman, Norsk Jernbanemuseum. Inventarnummer JMF-JJHM-00024.
All Rights Reserved