En ny type sykehus fra 1895

Da Lungegaardshospitalet ble nedlagt i 1895 endret Pleiestiftelsen karakter. Nå ble både behandlingsforsøk og vitenskapelige undersøkelser en del av hverdagen.  H. P. Lie, den nye overlegen og bestyreren ved Pleiestiftelsen, sørget både for innredning av laboratorium og overflytting av Lungegårdshospitalets bibliotek. Samtidig ble det åpnet for å ta imot pasienter med syfilis og andre hudsykdommer. 

Pleiestiftelsen var det siste leprahospitalet som var i drift i Norge, og etter hvert som flere av de andre institusjonene ble nedlagt ble pasientene overført hit. Først var det 39 pasienter fra Lungegaardshospitalet som flyttet noen hundre meter hit i 1895. Samme år ble også de siste 25 beboerne fra Reknes pleiestiftelse overflyttet. Da Reitgjerdet ble lagt ned i 1920 kom det totalt 41 pasienter reisende i to omganger.  

Etter hvert som lepra ble mindre og mindre utbredt i Norge fikk stiftelsen mye ledig kapasitet. En gang etter 1900 ble den søndre fløyen leid ut til Bergen kommune da man hadde for lite plasser på tuberkulosesykehuset Lungegården sykehus, som var i drift på naboeiendommen fra 1898 til 1956.  I den forbindelse ble det satt opp kurhaller i hagen, slik at disse pasientene kunne ligge ute og få frisk luft. I 1947 ble også en del rom leid ut til kommunen til bruk for venerisk syke kvinner. Disse beboerne hadde ikke adgang til gårdsplassen eller hagen.

De gjenværende beboerne med lepra bodde i den nordre fløyen og ble stadig færre, ikke minst etter at sulfapreparatet Promin ble tatt i bruk i behandlingen  og man fikk et virksomt medikament fra 1947. Da stiftelsen ble nedlagt og bygningene overtatt av Statens Attføringsinstitutt i 1957 var de bare fem igjen . De hadde allerede tilbrakt mange år her og ønsket å bli boende. Den siste gikk bort i 1973.