Hospitalets hovedbygning

Hospitalets hovedbygning er en stor toetasjes tømmerbygning fra 1754. Den ligger med den ene kortsiden mot Kong Oscars gate, vegg i vegg med kirken, og hovedinngangen er fra langsiden mot gårdsplassen. I dag er den malt i en grønn farge mot gårdsplassen, men Hilbrandt Meyer forteller at den ble malt med hvit oljefarge da den sto ferdig. 

Etter brannen i 1702 ble det reist en ny bygning for beboerne som ble tatt i bruk allerede samme høst, og var helt ferdig i løpet av vinteren 1703. Det var en enetasjes bygning, med tjærebredt panel utvendig. Det viktigste var å gi lemmene tak over hodet raskt, men det var mangel på både materialer og fagfolk. Bygningen ble derfor et hastverksarbeid av dårlig kvalitet. Etter noen tiår var den både i dårlig stand og for liten, og den ble derfor revet og erstattet med en ny bygning i 1754.  

Innredning
Hovedbygningen inneholder sovekamre for beboerne, felles oppholdsrom, kjøkken, beboelsesrom for ansatte og lagerplass på loftet. Den består av to deler, adskilt av to kjøkken på midten. I den ene enden av bygningen var storsalen, omringet av 40 små sovekamre med plass til 80 beboere. Småsalen i den andre enden av bygningen hadde 16 sovekamre med plass til 32 beboere. I den første tiden var denne delen reservert for friske beboere. Dette var ofte eldre eller pleietrengende som ikke hadde familie til hjelp, som kjøpte seg plass på hospitalet. 

Begge salene er innredet med et stort felles oppholdsrom i midten, som går over to etasjer. Sovekamrene for lemmene er plassert i to etasjer rundt oppholdsrommet, langs ytterveggene. I andre etasje er det et galleri langs veggene som gir adgang til soverommene. Vi kjenner denne måten å bygge på fra flere institusjoner i Bergen, som det opprinnelige Sjøfarendes fattighus og aldershjemmet Stranges stiftelse på Klosteret. 

Mellom storsalen og småsalen ligger to kjøkken, ett for hver av salene. I lange perioder laget hver beboer mat til seg selv. Over kjøkkenet har det antagelig vært rom for tjenestepikene, og på slutten av 1800-tallet var det også et lite rom for koppsetting her. På loftet var det boder for oppbevaring.

St. Jørgens Hospital ca 1880. Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Hovedbygningen fra 1754 har to etasjer og loft, og hadde opprinnelig 56 sovekammer og to kjøkken.
Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
På slutten av 1800-tallet bodde menn og kvinner i hver sin ende av bygningen. I andre etasje på midten av bygget var det blant annet et «Pigeværelse», dvs. rom for tjenestepikene som bodde her, samt et lite rom for koppsetteren.
Bergen byarkiv.
Oppmålingstegninger fra 1921 viser hvordan rommene i henholdsvis 1. etasje og 2. etasje ble brukt den gang. Småsalen med 16 små beboerrom fordelt på 2 etasjer til venstre, kjøkken og rom for ansatte på midten, og storsalen med over 30 sovekamre til høyre.
Utsnitt av oppmålingstegning av Lindstrøm og Tvedt 1921. Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest.
Hovedbygningen ligger på sørsiden av gårdsplassen.
Foto: Bymuseet i Bergen.
Hovedbygningen sett fra kirketårnet på St. Jørgen.
Foto: Bymuseet i Bergen.
Hovedbygningens kortside ut mot gaten har to store vinduer som slipper godt med lys inn i storsalen.
Foto: Gustav Brosing. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Hovedbygningens bakside, mot friskestuen, en gang på 1950-tallet. Gjerdet er vekke i dag.
Foto: Gustav Brosing. Universitetsbiblioteket i Bergen.
All Rights Reserved