På Pleiestiftelsen har mange beboere og ansatte delt mange av døgnets timer. Mange av de ansatte bodde her, og arbeidsdagene var nok ofte lange og travle. For beboerne kunne nok de mange hverdagene noen ganger bli avbrutt av ærender i byen eller besøk, og en sjelden gang en reise hjem til familien noen uker, men for det meste var de nok fulle av faste rutiner. 

I følge “Almindelige Bestemmelser, der blive at iagttage af Pleiestiftelsens Lemmer” fra 1857 skulle beboerne være “fredsommelige”, lydige mot de ansatte, utføre arbeid som de var blitt pålagt, og ellers rette seg etter stiftelsens husorden. Det var faste tider for når man skulle stå opp og når man skulle legge seg, og for når man skulle spise og når man skulle arbeide. 

§1 i ordensreglene lyder slik: “Lemmerne skulle, forsaavidt deres Helbred tillader det, være paaklædte om Sommeren Kl. 7, om Vinteren Kl. 7 ½ Formiddag. Almindelig Sengetid i Stiftelsen er om Sommeren Kl. 9, om Vinteren Kl. 8 ½ Aften.”

I de første tiårene hadde Pleiestiftelsen rykte på seg for å være en institusjon med strenge regler og mange krav til beboerne. Selv om dette gradvis endret seg hadde nok de som bodde her liten innflytelse på hverdagslivet. Andre bestemte alt fra hvor de skulle være til hva de skulle spise. 

Pasientrommene 

I en innberetning fra Pleiestiftelsen i 1860 beskrives inventaret på hvert av pasientrommene, eller “Sygestuerne” som de omtales som. Sengene var av jern med madrasser av ålegress. Dette er en plante som lever i grunt sjøvann mange steder, og som tradisjonelt har vært brukt til både isolasjon og stopping av møbler og madrasser. Noen av de sykeste fikk madrasser av såkalt krøllhår, som var et materiale framstilt av dyrehår, som oftest heste- eller kuhår. Dette egnet seg godt til stopping i madrasser og møbler fordi det holdt formen godt og ikke trakk til seg fuktighet.

Over madrassen ble det lagt en tynnere madrass og en hodepute, som var stoppet med ull. I tillegg var det laken av såkalt klaverduk, som var et linstoff, og ulltepper. I 1863 forteller årsberetningen at samtlige madrasser måtte renses og til dels fornyes, fordi det var kommet «Væggelus» i dem. I flere beretninger fremgår det at det er noen av beboerne selv som sørger for omstopping og reparasjon av madrassene som en del av arbeidsvirksomheten.

Noen år etter at Pleiestiftelsen åpnet ble det laget klesskap som sto ute i de brede korridorene. Det  ble beskrevet som et stort fremskritt, for da kunne pasientrommene «befries fra en hel Del Gjenstande af Lemmernes Tøi og andre Sager, hvortil der tidligere ikke fandtes særskilte Gjemmesteder». Selv om soverommene var relativt store må det likevel ha vært ganske trangt om plassen når syv personer skulle ha både senger, klær og eiendeler der.

Til belysning ble det brukt oljelamper, og på hvert av rommene var det en ved- eller koksovn. I en av anvisningsprotokollene til de som førte oversikt over økonomien kan man se at noen har fått betaling for «feining av 127 Ovne». 

Kjøkken og bespisning

Kjøkkenet lå i kjelleren og ble beskrevet som lyst og rommelig. Rom for matvarer, eller «Victualier» som man sa, samt for brensel fantes rett ved siden av. Kjøkkenet hadde en dampkjele som man brukte når man kokte maten i store kobberkjeler. Det var montert en heiseinnretning som gjorde at man relativt enkelt kunne få maten opp fra kjøkkenet til begge etasjene over.

All maten ble kjøpt inn og tilberedt på stiftelsen, etter et spisereglement der meny og mengde var definert. Det var forstanderen som sørget for innkjøpene, med bistand av den såkalte økonomen. Til forskjell fra enkelte andre institusjoner hadde man ikke «Kreaturer eller Svin», men det ble dyrket noe grønnsaker i kjøkkenhagen. Beretningene fra forstanderen forteller at varierte mye fra år til år hvor mye som ble høstet i hagen. I 1863 var utbyttet «saagodt som for Intet at regne» på grunn av «det kolde og næsten uafladelige Regneveir hele Sommeren og Høsten igjennem». Resultatet ble kun 4 ½ tønner sjalottløk, 1 ½ tønne neper, 1 5/8 tønne gulrøtter og 4 ½ tønne kålrabi. Bespisningen var den desidert største utgiftsposten på Pleiestiftelsen, og utgjorde ofte nærmere halvparten av budsjettet. 

Det var mye arbeid å lage mat når nesten 300 beboere og mange av de ansatte skulle ha 4 måltider om dagen, til faste tider. Det var som hovedregel frokost kl. 7:30, middag kl. 12, kaffe kl. 16 og aftens kl. 20. Om sommeren var det litt andre tider. I 1860 nevnes kun 4 «Kjøkkenpiger» blant de ansatte, fem år senere har stiftelsen en spisemester, en overkokk, to underkokker og en kjøkkenpike. 

Måltidene skulle inntas på spiserommene for alle som ikke var sengeliggende, og det var ikke tillatt å ta med mat fra spiseværelset eller gjemme mat.

Hverdager fylt med arbeid

I likhet med mange andre institusjoner sørget stiftelsen for å sysselsette beboerne etter evne og krefter. Alle var pliktige til å utføre det arbeidet de ble pålagt, etter vurderinger av deres «Helbredstilstand». Lenge var det fast arbeidstid fra 9 til 12 om formiddagen og fra 15 til 18 om ettermiddagen, og ingen kunne forlate tildelt arbeid uten å si fra. Arbeidet ble ansett  som gunstig av flere årsaker, blant annet mente man at det kunne bidra til ro og orden. I tillegg skaffet det inntekter – mest for stiftelsen, men som regel også litt til de som utførte arbeidet

Samtidig kunne arbeidsvirksomheten forhindre at dagene ble alt for lange, og bidra til at beboerne følte seg nyttige og trivdes bedre. Årsberetningene forteller flere ganger at beboerne viste «megen Lyst og Iver» ved arbeidet, og at mange av de som ikke klarte å arbeide på grunn av sine «ringe Legemskræfter» opplevde dette som et savn. I perioder fikk de som arbeidet beholde deler av inntekten, og mennene kjøpte seg ofte tobakk.

Arbeidet besto dels i produksjon og reparasjon av klær, sko, inventar og annet som trengtes innad på Pleiestiftelsen, og dels av arbeid for folk i byen. Da tok forstanderen imot arbeide fra byboere og sørget for at det ble utført mot betaling. Etter at Armauer Hansen argumenterte for at lepra var smittsomt, ble det mindre arbeid som ble levert inn. 

Kvinnene ble sett på som lettest å beskjeftige med å strikke og sy, alt fra håndklær og lommetørkler til bluser og barnetøy. Mennenes arbeid besto i hovedsak i å lage fiskegarn og nøter, skomakerarbeid, snekkerarbeid og hagearbeid. Årsberetningene og arbeidsprotokollene viser at mye ble gjort. I 1863 hadde mennene blant mange andre ting laget skap til skoleværelset og snekret 40 bokhyller, 12 hagebenker og 67 likkister. 

Ha eksempel fra 1864:

For stiftelsen er forrige Aar af de mandlige Lemmer forfærdiget 120 Par nye Sko og repareret 406 Par. Endvidere er 20 Ligkister arbeidede. Desuden have lemmerne udført de nødvendige Omstopninger og reparationer af Uld- og Aalegræsmadratserne, Vedskjæring, Rulling, havearbeide og anden Husgjerning. 

Af Fruentimmerne er syet 35 Par Underbuxer, 50 Fruentimmerkjoler, 17 Mandstrøier, 64 Par Buxer, 43 Veste, 116 Forklæder og Ligtøi til 33 Døde. Det er strikket 155 Par nye Strømper og samt paastrikket 198 Par og spundet 112 Pund Uld. Desuden ere alle reparationer af Lemmernes Beklædningsgjenstande og Stiftelsens Linned foruden anden Husgjerning udført af dem.

For Fremmede, der selv levere Arbeidsmateriale i Stiftelsen og modtage tilbage det færdige Arbeide mod at betale en bestemt Arbeidsløn, er forfærdiget av de mandlige Lemmer:

244 Makrelgarn af Bomuldstraad, 7 Sommersildegarn, 191  Vaarsildegarn, 12 Smaasildegarn, 4 franske Garn, 3 Seinoter, 2212 Alen almindelig Not, samt 2442 Gros Fyrstikæsker. Dessuden er forfærdiget fra Nyt af 46 Uldmadratser og 2 Smørformer,

Af Fruentimmerne er spundet: 1177 Pund Uld, strikket 122 ½ Par Strømper, 66 Undertrøier, 20 Tørklæder, 9 Par sokker, 4 Underbuxer, 4  Mavebelter, 3 Par Ærmer, 4 Skjørter; paastrikket 83 ½ Par Strømper; syet 2 Skjørter, 5 Skjorter, 2 Særker, 1 Sængevæv, heklet 8 Pudevarskanter.