Hvor fant oppdagelsen av leprabakterien sted?

Mange av de besøkende som kommer til Lepramuseet i det gamle St. Jørgens Hospital ser på det bittelille og i dag nok litt tilfeldig utstyrte rommet som kalles både laboratoriet og apoteket. De ser gjerne for seg at det var her Hansen så leprabakterien første gang, men vi må dessverre skuffe dem med at det var det nok helt sikkert ikke.

De relativt få som er så heldige å få besøke Armauer Hansen minnerom i den gamle Pleiestiftelsen står ofte med ærefrykt og ser på skrivebordet som står her, og på den gamle laboratoriebenken med både mikroskop og mikrotom under beskyttende glasskasser. Men heller ikke her er nærheten til oppdagelsen av leprabakterien så stor som mange tror.

I 1873 fantes hverken laboratoriet eller det kombinerte kontoret og biblioteket innenfor. Opprinnelig var dette et av pasientrommene og den ene enden av korridoren utenfor i sørfløyen. Først i 1895 ble laboratoriet og biblioteket flyttet hit fra Lungegårdshospitalet. Det var Lungegårdshospitalet som var forskningssykehuset og det var her man hadde laboratorium i flere tiår. Etter all sannsynlighet var det her Hansen observerte leprabakterien for første gang en februarkveld i 1873.

Ernst Glück, en av hovedmennene bak opprettelsen av minnerommet, skriver om rommet: «Her har også Armauer Hansen utfoldet en del av sin virksomhet, både som vitenskapsmann og som lege. Det må imidlertid bemerkes at det forskningsarbeidet som førte til oppdagelsen av leprabasillen, har vært utført på Lungegården sykehus».  Også professor T. H. Vogelsang, som har skrevet en av biografiene om Hansen, fremhever at Lungegårdshospitalet fikk etablert et laboratorium for vitenskapelig forskningsarbeid, og at Hansen hadde sitt arbeidssted på laboratoriet her.

Lungegårdshospitalet ble revet i 1953. Og dermed er nettopp det hospitalet der den store oppdagelsen må ha funnet sted det eneste av de tre leprahospitalene i Bergen som ikke eksisterer i dag.

En ung Hansen.

Armauer Hansens første beskrivelse av leprabasillen:

“Plejestiftelsen, n:r 755, Joh:s Giil, frodige knuder.
D. 28/2 73. En knude fra hver næsevinge exstirperet med sax og lagt i et omhygeligt renset urglas; snit gjennem knuderne; ingen rammollition; med knivseggen afskrabet snitfladen, og det vedhængende bragt på et objektglas og uden tilsludning af væske trykket det udover ved dækglasset. Næste udelukkende rundceller, meget få med fedtkorn, mange fintkornede, andre indeholdende små stavformede legemer, der dels ere begrænsede af parallelle linier, dels ere tilspidsede i bægge ender, og ere de da paa midten omtr. dobbelt så tykke som de andre. Lignende legemer findes frie, hvor der ved dækglassets tryk er dannet små søer omgivne af tætte cellemasser; i disse serumsøer bevæge legemerne sig på bakteriers art…”

Med stor sannsynlighet var det et mikroskop av denne typen Hansen brukte, fra «Hartnck et cie» i Paris.
Hansen knytter selv sitt vitenskapelige arbeid mot Lungegårdshospitalet, i det at han i publikasjonen der han beskriver identifikasjonen av leprabakterien velger å oppgi at han er lege ved Lungegårdshospitalet. I 1873 og 74 var Hansen den eneste legen ved Pleiestiftelsen, samt underlege under Danielssen på Lungegårdshospitalet.
All Rights Reserved