Kampen om skoene

Blant de tingene lemmene produserte var sko. På 1740-tallet førte det til konflikt med skomakerlauget i byen, som helst så at ingen andre produserte sko. I 1741 fikk de hjelp av politiet til å foreta en ransaking i hospitalet, og store deler av skoproduksjonen ble beslaglagt. Saken endte med at lemmene på hospitalet fikk lov å lage såkalte bondesko, altså tresko, til seg selv og familien. 

Beboerne på hospitalet var ikke helt fornøyd med det, og i 1749 sendte de en henvendelse til kongen om saken, der de ba om å få lov å lage sko for salg, siden kostpengene ikke var nok til å livnære seg. Det hele endte med et kongelig reskript fra 1750. På grunn av de utilstrekkelige kostpengene, fikk lemmene på hospitalet nå lov til å både produsere og selge bondesko til fattige, gemene folk og bønder.

Hilbrandt Meyers avskrift av det kongelige reskriptet fra 1750, som tillot beboerne på St. Jørgen å produsere og selge bondesko til “ Fattige Gemene og Bønder Folk”, skrevet på Christiansborg 13. mars. Fra Meyers Bergensbeskrivelse fra 1764.
Bergen byarkiv.

De såkalte “bondesko”, som disputten på midten av 1700-tallet mellom skomakerlauget og lemmene på St. Jørgen dreide seg om, var trolig tresko. Dette paret er utstilt i et av rommene på Lepramuseet, men vi vet ikke om treskoene har vært brukt på hospitalet.
All Rights Reserved