Kirkeklokken i St. Jørgen kirke

Nå er det lenge siden man kunne høre klangen fra klokken i det lille tretårnet i St. Jørgen kirke, men før i tiden var lyden av klokken en del av hverdagen både for beboerne på hospitalet og de som bodde i nærheten. Den har både ringt til faste tider, til gudstjenester, og til begravelser når noen ba om det. Klokkeringingen gav også inntekter til hospitalet.

I regnskapet fra 1717 omtales «en Klocke som Sl. Theves Dominicus har ladet støbe i Holland af dend 1702 forbrendte Klockemalm», altså av restene av den gamle klokken etter bybrannen. 

Klokken som henger i tårnet i dag har innskriften «Fra Prahls Støberi i Bergen 1850», og kom faktisk fra nabolaget, idet Prahl grunnla byens første jernstøperi i Marken fem år tidligere.

Klokken er relativt liten med en diameter på ca 55 cm på det videste. Den er ikke i bruk i dag.

Hilbrandt Meyer forteller at det på 1700-tallet hang en snor fra klokken og ned i kirkerommet slik at man kunne stå der nede og ringe, og at dette oftest ble gjort av en av beboerne. Senere ble det lønnet en egen “Ringer”.

Du kan lese mer om ringing med kirkeklokkene her.