Kirkeklokken i St. Jørgen kirke

Nå er det lenge siden man kunne høre klangen fra klokken i det lille tretårnet i St. Jørgen kirke, men før i tiden var lyden av klokken en del av hverdagen både for beboerne på hospitalet og de som bodde i nærheten. Den har både ringt til faste tider, til gudstjenester, og til begravelser når noen ba om det. Klokkeringingen gav også inntekter til hospitalet.

I regnskapet fra 1717 omtales «en Klocke som Sl. Theves Dominicus har ladet støbe i Holland af dend 1702 forbrendte Klockemalm», altså av restene av den gamle klokken etter bybrannen. 

Klokken som henger i tårnet i dag har innskriften «Fra Prahls Støberi i Bergen 1850», og kom faktisk fra nabolaget, idet Prahl grunnla byens første jernstøperi i Marken fem år tidligere.

Klokken er relativt liten med en diameter på ca 55 cm på det videste. Den er ikke i bruk i dag.

Hilbrandt Meyer forteller at det på 1700-tallet hang en snor fra klokken og ned i kirkerommet slik at man kunne stå der nede og ringe, og at dette oftest ble gjort av en av beboerne. Senere ble det lønnet en egen “Ringer”.