Kirken og beboerne

Kirken, prestene og det religiøse livet har vært en viktig del av hverdagen til beboerne på hospitalet. Klokkene i kirken ringte tre ganger om dagen. De som var i stand til det gikk til gudstjenester i kirken om søndagene, noe alle innbyggere var forpliktet til. I sin beskrivelse fra 1764 forteller Hilbrandt Meyer at det også var gudstjenester i hospitalet på fredagene. Dessuten var det bønn og lovsang hver morgen og kveld. 

Presten må ha vært lemmenes viktigste hjelper og sjelesørger. Først i 1817 fikk hospitalet sin første lege. Før den tid var det prestene som hadde hovedansvaret for beboerne. Det var også de som skulle føre oversikter over innkomne lemmer. På et bilde av et av sovekamrene fra 1930-tallet har den som bor der hengt opp et bilde av en av hospitalsprestene på veggen. Antagelig har presten betydd mye for beboeren på dette rommet. 

Folks religiøse tro satte også sitt preg på hvordan folk oppfattet sin egen sykdom, og hvordan andre så på sykdommen. En sykdom som lepra kunne bli sett som en straff fra Gud. Men lemmene satte også sin lit til Gud, som etter døden ville befri dem fra smerte og sykdom og gi dem et liv i himmelriket. Dette kommer tydelig til uttrykk i Peder Olsen Feidies klagesang fra 1836. Feidie, som bodde på St. Jørgen i flere år, var en sterkt religiøs mann. I diktet om sin egen skjebne og livet på St. Jørgens Hospital forteller han om lemmens håp om og tro på frelse fra den harde skjebnen som har rammet dem. 

Kirken var også et sted å se andre mennesker. Den var sognekirke for Årstad sogn mellom 1749 og 1886, og i tillegg kom beboerne fra Danckert Krohns stiftelse og andre institusjoner som hospitalspresten fikk ansvar for gjerne for å delta på noen av gudstjenestene. Dette vitner også om at mange av de som bodde i byen ikke var redd for å omgås de syke. Presten Welhaven forteller også at andre uten noen bestemt tilhørighet til kirken kunne delta: «På samma sätt ser jag också hvar söndag vid Gudstjensten, att många af Stadens arbetsfolk tränga sig upp i de spetälskas bänkar, och i stärk sommarhetta packa sig tätt tillsamman äfven med de mest sjuka af dem, utan minsta fruktan och fara.»

«Psalmebog, eller en Samling av gamle og nye Psalmer, til Guds Ære og til hans Menigheds Oppbyggelse, tilligemed Collecter, Epistler og Evangelier, Lidelseshistorien, Kirke- samt andre Bønner af L. Harboe og O. Høegh Guldberg». 1864.