Lysekrone i St. Jørgen kirke

Lysekrone. Foto: Bymuseet i Bergen.

Den største messinglysekronen i St. Jørgen kirke ble gitt til kirken i 1779 fra eierne av gårdene Årstad og Møllendal, to av gårdene som tilhørte Årstad sogn. Dette var langt fra tilfeldig, for i perioden fra 1749 til 1886 var St. Jørgen kirke også sognekirke for de 16 gårdene som hørte til under Årstad sogn.

De som bodde her var egentlig henvist til Birkeland kirke i Fana, men veien var lang og vanskelig, og de skrev at det nesten var umulig å komme fram om man hadde med frugtsomelige Qvinder – altså gravide – gamle folk og små barn. 

Flere av innbyggerne hadde allerede benyttet hospitalets kirke, og det ble søkt om at Årstad sogn kunne få tilhøre St. Jørgen. Hospitalspresten sa seg villig til dette, og ved kongelig reskript av 25. april 1749 ble det bestemt at St. Jørgen kirke skulle være sognekirke for Årstad menighet og presten her «Aarstad-Mænds bestandige Siele-Sørger». 

Vi vet at de som hadde tilhold på de ulike gårdene på Årstad hadde faste benker de satt på, akkurat slik som skikken var i andre kirker. I arkivet etter St. Jørgens Hospital på Bergen byarkiv finnes det bevart bøker som viser «stoleleie», der kan man se hvor mye det ble betalt i leie og hvem som brukte de enkelte benkene i kirken.

Inskripsjonen på lysekronen lyder: FORÆRET. AF. NU. AARESTADS. OG. MØLLENDAHLS. EIERE. HANS. MOLLE. OG. HUSTRUE. KAREN. DOROTHEA. MOLLE. NE. VON. DER. LIPPE. OG. MADAME. CHRISTINE. SAL. HENRICH. JØRGERS. NE. DE. MOLLE. TIL. ST. JØRGENS. HOSPITALS KIRKE.: ANNO 1779.

Tegninger av Harald Namtvedt, 1949.
Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest.

Lysekronen demontert for rengjøring. Foto: Bymuseet i Bergen.

På begynnelsen av 1900-tallet var lysekronene og lampettene montert med med elektrisk lys, men de ble tilbakeført i restaureringen av kirken i 1936-37.
Foto: O. Espevoll. Riksantikvaren. 1930.

Les mer om Årstad menighets tilknytning til kirken her

All Rights Reserved