Mat og matlaging på St. Jørgen

Beboerne på St. Jørgens Hospital hadde felles kjøkken, det var hver sine kjøkken for beboerne i storsalen, småsalen og friskestuen. På mesteparten av 1700- og 1800-tallet laget beboerne mat selv. I andre halvdel av 1800-tallet fikk hospitalet bedre økonomi, og man fikk flere ansatte. Da ble det å lage mat til beboerne en av tjenestepikenes mange oppgaver.

Hospitalet fikk også gaver i form av matvarer som kjøtt og smør, og de fikk melk fra hospitalets kyr. Dette ble fordelt mellom alle beboerne. 

Kostlister
Den første fundasen til St. Jørgens Hospital fra 1545 har ingen bestemmelser om hva beboerne på hospitalet skulle spise eller at hospitalet skulle gi dem mat eller penger til mat, men i de to fundasene fra 1600-tallet ble det bestemt hva slags mat de skulle få etter en bestemt kostliste. 

I fundasen fra 1617 ble det bestemt hvilken mat de skulle få hver dag. For eksempel fikk de “Bergensfisk og Meelsuppe” på mandag, mens de på tirsdag fikk ett stykke kjøtt og grynsuppe. I tillegg fikk de brød og smør.

I den nye fundasen fra 1654 var ordningen litt annerledes. Antall beboere hadde økt sterkt, og økonomien var blitt tilsvarende dårligere. For å spare penger til hospitalet kom på fote igjen, ble det derfor bestemt at lemmene skulle få utdelt dels matvarer og dels penger til mat en gang ukentlig, om lørdagen. De fikk utlevert en viss mengde brød, rugmel, smør og røkt fårekjøtt. I tillegg fikk de penger til ferskt kjøtt og fisk, sild, erter, gryn og øl. Nedenfor kan du se begge kostlistene, og se hva slags mat beboerne skulle spise hver dag eller uke.

Kostpenger
I 1691 ble det innført kostpenger, også det som et sparetiltak. Fra nå av fikk hver beboer utdelt penger og skulle selv skaffe og tilberede maten. De som var sengeliggende eller ikke klarte å lage mat selv måtte få hjelp av andre beboere. Slik fortsatte det gjennom hele 1700- og store deler av 1800-tallet. Summen var den samme, selv om pengeverdien ble lavere. Først langt ut på 1800-tallet ble de ukentlige kostpengene økt. Da lemmene fikk tillatelse til å produsere og selge sko på midten av 1700-tallet, var det blant annet på bakgrunn av at de utdelte kostpengene ikke var tilstrekkelig.

Kostholdet på 1840-tallet
I en beretning fra 1841 forteller legen Danielssen om kaoset som oppsto på kjøkkenet når alle beboerne skulle lage mat samtidig. Kostholdet synes ikke å være så ulikt maten på 1600-tallet. Lemmene spiste mye kjøtt og fisk, både fersk, saltet og speket, samt gammelost og mysost. De som hadde råd spiste gjerne varm frokost med både kjøtt, fisk eller kjøttsuppe. Noe misbilligende beskriver Danielssen at de drakk kaffe om morgenen – og ikke bare en kopp, men en ordentlig skål. De drakk dessuten øl, noe han mente gjorde stor skade. 

Danielssen var kritisk til kostholdet og til at hver beboer laget sin egen mat. Han mente at det gjorde at de kjøpte billig og ikke nødvendigvis næringsrik mat. Det ser imidlertid ut til at mange av beboerne satte pris på selv å få bestemme hva de skulle spise.