Medisin, bad og blodkopper

Medisin, bad og blodkopper

Danielssen var opptatt av at behandlingen måtte rette seg dels etter formen til den syke, dels etter typen sykdom og dels etter hvor langt utviklet sykdommen var. Om pasienten for eksempel var anemisk, måtte dette avhjelpes før, eller i alle fall samtidig, med at behandlingen for lepra startet. Dette hadde de også alltid gjort på Lungegårdshospitalet, skriver han.

Dessuten sørget hospitalet for at pasientene fikk ren luft, passende varm temperatur, hensiktsmessig bevegelse i det fri, varm bekledning, hyppig skifte av klær, god ernæring, og varme bad flere ganger i uken, dels dampbad og dels karbad. Han brukte også elektriske bad, og i tillegg fikk mennene sjøbad i åpen sjø om sommeren. Etter hvert ser ut til at sjøbadene ble gjennomført for begge kjønn. For øvrig mente Danielssen at de fleste av disse tiltakene burde høre til i ethvert velordnet hospital. 

Utover dette går det frem av treårsberetningene at Danielssen sverget til tre midler: innvortes medisin, bad og koppsetting, eller blodkopper, som han kalte det. Den innvortes medisinen som ble brukt ser ut til å ha endret seg over tid. På 1860-tallet forteller han at han brukte brekkvinsten, et tidligere brekningsmiddel, i små og stigende doser i sykdommens tidlige stadier, sammen med varme elektriske bad eller dampbad. Jo tidligere det ble brukt, desto bedre ble resultatene. På slutten av 1880-tallet brukte han det han kalte “salicylsurt Natron”, det som i dag kalles natriumsalisylat, et anti-inflammatorisk middel som er et salt av natron og salisylsyre. Han påpeker at middelet hadde vist seg virksomt på begge typene av lepra, også når sykdommen hadde vart i mange år.

Så sent som i 1892 beskriver han behandlingen sin slik: “Behandlingen var den af mig saa ofte antydede, nemlig: indvendig salicylsurt Natron i stigende Doser; udvendig regelmæssig kopsætting, samt Badning (Søbad, Dampbad, Karbad)”. De siste årene hadde han flere pasienter som ble utskrevet som helbredete etter behandling kun med koppsetting og bad. Koppsetting var på denne tiden mer eller mindre gått ut av bruk, men Danielssen brukte denne behandlingen så lenge han var lege på Lungegårdshospitalet.  

For at pasientene skulle kunne ta «Søbade i aaben Søe» ble det reist et eget badehus ved Store Lungegårdsvann. Badehuset er tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer (1814–87), som også tegnet det nye hospitalet etter brannen i 1853.
Usignert tegning datert 5. juni 1865. Bergen Byarkiv.
I regnskapsbøkene for Lungegårdshospitalet kan man i mai 1893 se innkjøp av «Koppemaskine», det vil si skarfikasjonsapparat brukt til å lage hull i huden ved kopping.
Arkivverket, Bergen.

Koppesett med skarifikasjonsapparat.
Foto: Bymuseet i Bergen.

Kontakt oss

Bymuseet i Bergen
Lepramuseet St. Jørgens Hospital

E-post: post@bymuseet.no

For besøksinformasjon til Lepramuseet, se Bymuseets nettside.
Bymuseet i Bergen logo

 

 

 

Om denne nettsiden

Denne nettsiden er utarbeidet av Bymuseet i Bergen med støtte fra:

Logo Sasakawa Health Foundation

Vi ber om at all informasjon og alle illustrasjoner som er gjengitt på nettstedet og i de virtuelle modellene brukes på en måte som er respektfull både for menneskene som omtales, deres etterkommere og nålevende mennesker som har egne erfaringer med sykdommen.

Snarveier

All Rights Reserved