Motstand mot obduksjoner

Om mange av beboerne ved St. Jørgens Hospital var skeptiske til å prøve nye behandlingsmetoder, var de enda mer negativt innstilt til obduksjoner – på denne tiden også omtalt som “likåpninger” eller “sectioner”.  Legene ønsket å obdusere de døde for å lete systematisk etter typiske patologiske forandringer, men da Danielssen ville begynne med dette på St. Jørgen på 1840-tallet møtte han både forferdelse, redsel og sinne. Ifølge en anekdote skal Danielssen til og med ha blitt truet med kniv for å få slutt på obduksjonene.

Den sterke uviljen var antagelig basert både på følelser og religion. Danielssen forteller i en årsbeetning fra 1841 at en av beboerne «nedlagde i sin Dödsstund instændig Bön om at ikke maatte blive obduceret». Andre ganger var det familiemedlemmer som motsatte seg dette. I 1843 beskrev Danielssen at det var en større “Utilbøielighed hos de Syge for efter Døden at lade sig secere». I 1843 ble bare 9 av 16 døde obdusert, mot 13 av 16 i 1841. I årsberetningen i 1843 ble det dessuten lagt til en tankevekkende bemerkningn: «Ved Obductionerne er altid, ifølge Anmodning fra de Spedalske, en Spedalsk tilstede.» Kanskje ønsket beboerne å passe på at den døde ble behandlet med respekt?

Det ble innredet et eget obduksjonsrom på St. Jørgens Hospital i 1841, og etter hvert et på Pleiestiftelsen. Sistnevnte ble innredet i 1868, i forbindelse med en ombygging av likhuset i bakbygningen. Både Armauer Hansen og hans forgjenger P. Jürgensen beskriver at obduksjonene vakte sterke reaksjoner. I årsberetningen fra 1865 kan man lese at denne virksomheten hadde ført til «lydelig Mishag og stor Modstand» blant beboerne. Motstanden mot obduksjon ga seg tydeligvis heller ikke med det første. En tidligere sykepleierelev ved Pleiestiftelsen på 1930-tallet husker pasientenes sinte og negative reaksjoner. 

Illustrasjoner etter en obduksjon. «Livmoderen med Æggestokke og Modertrompeter samt dens brede Baand, paa hvilken sees mange smaae guulhvide Knuder.»
Johan Ludvig Losting. Atlas Colorié de Spedalskhed. 1847. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Tegning. Fra: Henry Vandyke Carter: Report on Leprosy and Leper-asylums in Norway; with references to India (1874)

Tegning av bakbygningen på Pleiestiftelsen med P. M: EXAM ROOM -post mortem examination room, altså rom for obduksjoner.
Fra: Henry Vandyke Carter: Report on Leprosy and Leper-asylums in Norway; with references to India (1874).

All Rights Reserved