Regnskapsdokumentasjon – en rik kilde til kunnskap

I de fleste institusjoner eller offentlige etater har det vært viktig å dokumentere hvordan pengene man har hatt til rådighet har vært brukt. I mange arkiver er regnskapsmateriale noe av det som det finnes mest av, også i de tre hospitalsarkivene i Bergen. I arkivet etter St. Jørgens hospital består omtrent halvparten av arkivmaterialet av ulike former for regnskapsdokumentasjon. 

Regnskapsmaterialet ofte en sentral kilde til kunnskap om hospitalene og andre sin virksomhet. Det forteller om de økonomiske forholdene på de ulike hospitalene, om inntekter og utgifter, men også hvordan man valgte å bruke de midlene man hadde til rådighet. 

Som helhet er det bevarte regnskapsmaterialet også en rik kilde til detaljer om livet på hospitalene. De bevarte kvitteringene fra St. Jørgens hospital fra 1700-tallet forteller om alt fra fjøslykter til nattverdsvin og likkister, mens kassabøkene fra 1800-tallet blant annet forteller om vindusvask og pussing av lysestaker. Når hovedboken fra Lungegårdshospitalet forteller hva som er brukt av midler for adspredelse for pasientene, gir den også detaljer om hva pengene ble brukt på, fra en dampskipstur til brus og tobakk. Slike opplysninger om dagliglivet på hospitalene får man sjelden i annen type arkivmateriale. I flere regnskap fra St. Jørgens hospital fra 1700-tallet finnes også inventarlister, og de inneholder også en del opplysninger om pasientene. Enkelte år på 1700-tallet ligger for eksempel avskrifter av brev om innleggelse som bilag til regnskapene.

Det eldste regnskapet som finnes fra St. Jørgens hospital er fra 1687, og finnes i arkivet etter Stiftamtmannen i Bergen. Siden kopi av regnskaper skulle sendes til stiftamtmannen, finnes slik dokumentasjon også der. Det betyr også at dersom regnskap mangler i arkivet etter hospitalet, kan det finnes i arkivet etter Stiftamtmannen.