Småsalen på St. Jørgens Hospital
Den såkalte småsalen ligger i hovedbygningens vestre del. Denne er innredet på samme måte som storsalen, med et stort oppholdsrom i midten og soverom rundt, i to etasjer. Men salen er mindre, med bare 16 soverom og plass til 32 beboere.
Da hovedbygningen ble reist i 1754 var denne delen forbeholdt de såkalte “sunne Lemmene”. Dette var personer uten lepra eller andre spesifikke sykdommer, som hadde betalt for å bo på St. Jørgen resten av livet. Ofte var det eldre og delvis pleietrengende mennesker uten familie som kunne hjelpe dem i det daglige.
Da antallet leprasyke økte i Norge på begynnelsen av 1800-tallet sluttet man etter hvert å ta imot friske beboere, og fra rundt 1840 ble St. Jørgen et rent leprahospital. De som allerede hadde kjøpt seg plass fikk likevel lov å bli boende til de døde. På denne tiden ble man også opptatt av å holde menn og kvinner adskilt, fordi mange var overbevist om at lepra var arvelig. Derfor ble etter hvert småsalen og friskestuen tatt i bruk for kvinnelige beboere, mens storsalen ble forbeholdt menn. Det var imidlertid en gradvis overgang, og det tok lang tid før de siste kvinnene var ute av storsalen.

Oppmålingsegning av Lindstrøm og Tvedt 1921. Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest. Utsnitt.

Foto: Olav Espevoll © Universitetsmuseet i Bergen.

Foto: Olav Espevoll © Universitetsmuseet i Bergen

Bergen byarkiv.