Søknader om innleggelse på Pleiestiftelsen

I arkivene er det bevart en rekke søknader om innleggelse på Pleiestiftelsen. Også for de andre leprahospitalene finnes det bunker med brev der det søkes om plass eller «opptagelse» på institusjonen. Skriften kan være sirlig og med nydelige buer, eller mer slurvete og nærmest uleselig for et utrent øye.

Søknadene kan være ført i pennen av en distriktslege, en prest, en representant for den lokale fattigkommisjonen, den syke selv eller et familiemedlem. Noen ganger skriver den syke eller familien til presten eller legen og ber dem søke på deres vegne. Noen av søknadene er knappe og formelle, andre gir lange beskrivelser av hvorfor det søkes om plass. Det finnes eksempler på søknader som bare består av setningen “Nedennævnte spedalske individer bedes optaget paa pleiestiftelsen”, og så en hel liste med navn. 

Men det finnes også andre søknader, med lange brev der den syke selv eller noen i familien beskriver hvordan sykdommen arter seg, hvordan forholdene er i hjemmet og begrunner hvorfor de ønsker å flytte derfra og til et hospital. Noen ganger pekes det på mulig smittefare, eller at lokalsamfunnet ønsker å slippe ansvaret for å forsørge den syke. I andre søknader kan man skimte håp om en bedre tilværelse eller et ønske om å ikke være en belastning for familien.

I dag gir disse brevene et unikt glimt inn i livene til noen av dem som fikk tilværelsen snudd på hodet av sykdommen. Det gjaldt ikke bare den syke selv, men også for menneskene rundt, slik det kommer til uttrykk i brevet fra en mor som ber presten om hjelp til å skrive en søknad om innleggelse for sin sønn: 

«Jeg vil bede dem hjertelig at være så snild at skrive Ansøgning til Bergen om at min Søn Jørgen Mathiasen kan blive optaget paa Pleiestiftelsen No 1 da han ønsker at faa komme did. Han er nylig bleven saa yderst daarlig i øynene og hans ene Haand svækes meget saa han er lidet og intet i stand til at ærnære sig noget selv. Han ser saa lidet at han kan ikke skrive selv til dem hvorfor jeg i stor bedrøvelse maa udføre dette for ham. O hvor tungt det er for en Moder der om jeg saa tør sige maa bære sorgen allene og hvis hjerte tusinde gange er blevet knust.»

Disse søknadene kan være den kilden i arkivene der man finner flest svar på hvem beboerne på hospitalene var. I pasientprotokoller og kirkebøker er det ofte kortfattet og skjematisk informasjon.  Derfor har søknadene som er bevart stor verdi, ikke minst for etterkommere som ønsker å finne opplysninger om forfedre eller andre slektninger som ble innlagt.