St. Jørgens kirkegård

St. Jørgens Hospital hadde sin egen kirkegård, i alle fall på 1700- og 1800-tallet. Den lå lengst nord på Hospitalsengen, nesten like ovenfor kirken, på andre siden av Kong Oscars gate. Kirkegården er tegnet inn på kart fra 1700-tallet, men har antagelig ligget på samme sted tidligere. Allerede i 1567 hører vi om at hospitalet hadde sin egen kirkegård. Absalon Pederssøn Beyer, som var prest i Domkirken, forteller da i sin dagbok at han forrettet i en begravelse på “Spitals Kirkegaard”, altså hospitalets kirkegård. 

Hilbrandt Meyer forteller at da St. Jacobs kirkegård ble anlagt i 1629 skal den ha blitt lagt 300 skritt sør for hospitalets kirkegård. Dette kan stemme noenlunde med plasseringen vi kjenner til fra 1700- og 1800-tallet. Kanskje går historien til denne kirkegården tilbake til hospitalets opprinnelse. Det er uansett rimelig å anta at hospitalets beboere fra starten ble begravet innenfor det området som hospitalet eide.

Gravplassen var i bruk til en gang utpå 1800-tallet. På bilder fra slutten av 1800-tallet ser vi den gamle gravplassen omringet av en mur. En periode ser den ut til å være opparbeidet til en park med hageganger, senere ser det ut til at den ble brukt til dyrking. På slutten av 1890-tallet ble tomten solgt, og deler av den ble bebygget med leiegården som i dag er Kong Oscars gate 60. 

Da det ble bestemt at Årstad sogn skulle legges til St. Jørgen kirke fra 1749, ble et stykke av hospitalsengen som grenset opp mot St. Jacob utlagt til kirkegård for Årstad sogns innbyggere. Denne kirkegård ble innviet 29.4.1751.

Senere vet vi at beboerne på St. Jørgen og de fra Årstad menighet har benyttet egne deler av St. Jacobs kirkegård og sannsynligvis også Assistentkirkegården, der også lemmene fra Pleiestiftelsen ble gravlagt lengst sør. I kirkebøkene kan man se at mange fra St. Jørgens Hospital senere gravlegges på de store nye gravplassene Møllendal og Solheim. Det finnes også eksempler på at beboere ble begravet på hjemstedet, etter ønske fra familien.