St. Jørgens kirkegård

St. Jørgens Hospital hadde lenge sin egen kirkegård. I hospitalets fundas fra 1617 kan man lese at når noen av beboerne «bortsove ved den timelige Død» skal de få «en ærlig christen Begravelse, udi Hospital Kirkegaard (om de den vil have) paa Hospitals Bekostning». På kart fra 1700-tallet er kirkegården tegnet inn lengst nord på Hospitalsengen, nesten like ovenfor kirken, på andre siden av Kong Oscars gate. Kirkegården har antagelig ligget på samme sted lenger tilbake. Allerede i 1567 hører vi om at hospitalet hadde sin egen kirkegård. Absalon Pederssøn Beyer, som var prest i Domkirken, forteller da i sin dagbok at han forrettet i en begravelse på “Spitals Kirkegaard”, altså hospitalets kirkegård. 

Hilbrandt Meyer forteller at da St. Jacobs kirkegård ble anlagt i 1629 skal den ha blitt lagt 300 skritt sør for hospitalets kirkegård. Dette kan stemme noenlunde med plasseringen vi kjenner til fra 1700- og 1800-tallet. Kanskje går historien til denne kirkegården tilbake til hospitalets opprinnelse. Det er uansett rimelig å anta at hospitalets beboere fra starten ble begravet innenfor det området som hospitalet eide, ikke minst siden stiftelsen hadde egen kirke.

Gravplassen var i bruk til en gang utpå 1800-tallet. På bilder fra slutten av 1800-tallet ser vi den gamle gravplassen omringet av en mur. En periode ser den ut til å være opparbeidet til en park med hageganger, senere ser det ut til at den ble brukt til dyrking. På slutten av 1890-tallet ble tomten solgt, og deler av den ble bebygget med leiegården som i dag er Kong Oscars gate 60. 

Da det ble bestemt at Årstad sogn skulle legges til St. Jørgen kirke fra 1749, ble et stykke av hospitalsengen som grenset opp mot St. Jacob utlagt til kirkegård for Årstad sogns innbyggere. Denne kirkegård ble innviet 29.4.1751.

Senere vet vi at beboerne på St. Jørgen og de fra Årstad menighet har benyttet egne deler av St. Jacobs kirkegård og sannsynligvis også Assistentkirkegården, der også lemmene fra Pleiestiftelsen ble gravlagt lengst sør. I kirkebøkene kan man se at mange fra St. Jørgens Hospital senere gravlegges på de store nye gravplassene Møllendal og Solheim. Det finnes også eksempler på at beboere ble begravet på hjemstedet, etter ønske fra familien.

Utsnitt av Handbergs kart over Bergen fra 1864. Bergen byarkiv.
Utsnitt av Handbergs kart over Bergen fra 1864, som viser St. Jørgens Hospital på den ene siden av Kong Oscars gate og Hospitalsengen på den andre siden av veien. Her sees også hospitalets egen kirkegård like ovenfor kirken, mellom St. Jørgen og Danckert Krohns stiftelse.
Bergen byarkiv.
På dette fotografiet fra en gang mellom 1875 og 1882 ser det ut som den gamle kirkegården er opparbeidet med spaserganger.
Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Dessverre er årstallet for dette fotografiet ukjent, men det kan se ut som om rektangelet der kirkegården lå nå er brukt til dyrkning. Man ser også St. Jacobs kirkegård på andre enden av Hospitalsengen.
Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
St. Jacobs kirkegård ble utvidet mot nord flere ganger for å gi flere gravplasser både til Årstad sogn, hospitalet og domkirkens sogn. På slutten av 1800-tallet var det mye vegetasjon her.
Foto: Knud Knudsen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Rundt 1897 ble den gamle gravplassen til hospitalet slettet, og tomten ble snart bebygd. På dette kartet fra 1913 er de nye bygårdene tegnet inn. Legg også merke til at man kan ane spor av utvidelsene av. St. Jacobs kirkegård gjennom grensene og det som ser ut som et inntegnet gjerde eller mur.
Historisk kart fra urbgis.uib.no
Etter hvert ble den delen av St. Jacobs kirkegård som hadde vært brukt for menighetene tilhørende hospitalskirken og domkirken mindre frodig og fikk mer gressplen. Da hospitalsengen ble bebygd rundt 1900 fikk gravplassen bygårder som nærmeste nabo.
Foto: Bergen byarkiv.
All Rights Reserved