Bokverket «Om Spedalskhed» fra 1847

I 1847 utkom bokverket «Om Spedalskhed», utgitt på den norske stats bekostning. Et år senere kom en fransk utgave. Dette var den første moderne vitenskapelige beskrivelsen av lepra og boken dannet grunnlaget for lepraforskningen i lang tid framover, også internasjonalt. 

Boken var resultat av et samarbeid mellom legene Daniel C. Danielssen og Carl Wilhelm Boeck. Boeck konsentrerte seg primært om sykdommens historie og utvikling i resten av Europa, mens Danielssen sammenfattet sine resultater fra flere års studier av beboere på St. Jørgen. Danielssens detaljerte beskrivelser av sykdomsbildet og av sykdommens patologiske anatomi var særlig verdifulle. Med dette oppnådde forfatterne internasjonal anerkjennelse, samtidig som Bergen nå ble ansett som et sentrum for datidens lepraforskning.

Med bokven ble lepra for første gang definert som en spesifikk sykdom, tydelig adskilt fra flere andre sykdommer som viser seg i huden. Inntil da hadde man gjerne forvekslet disse sykdommene med hverandre og med lepra, for eksempel syfilis, psoriasis og enkelte former for skabb. Danielssens mangeårige observasjoner på St. Jørgen ledet fram til entydige beskrivelser av det man anså for sykdommen to hovedformer: den tuberkoloide (anestetiske eller glatte) og den lepromatøse (knutete) formen.

Et stort antall sider av “Om Spedalskhed” vies detaljerte observasjoner av pasienter, med beskrivelse av blant annet symptomer, sykdommens utvikling hos den enkelte, behandlingsforsøk og anatomisk-patologiske forandringer påvist ved obduksjoner. Bokverket ble ledsaget av Atlas Colorié de Spedalskhed, med fargelagte illustrasjoner av sykdommens forskjellige former og av ulike preparater, utført av kunstneren Johan Ludvig Losting.«Om Spedalskhed» er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, og gjort tilgjengelig på nettbiblioteket.