Det første Lungegårdshospitalet

Lungegårdshospitalets første bygning ble tatt i bruk 1. oktober 1849. Bygningen ble tegnet av den danskfødte arkitekt Johan Henrik Nebelong (1817-1871), som arbeidet i Norge mellom 1840 og 1859, først og fremst i Christiania. Der bodde han også mens hospitalet i Bergen ble bygget, og det var byggmester Hans Hansen Kaas (1822-1885) som kom til byen for å lede arbeidet. Denne bygningen brant ned til grunnen natt til 1. juledag 1853.

Det første Lungegårdshospitalet var et av statens største byggeprosjekter på midten av 1840-tallet. Hovedbygningen var en stor trebygning med kjeller, to hovedetasjer, en loftsetasje og jerntak. Den “gjorde i al sin Simpelhed et godt Indtryk” skriver Illustreret Nyhedsblad i 1854. Sykestuene der pasientene bodde lå i de to hovedfløyene på siden, en for menn og en for kvinner. Der var fire sykestuer i hver fløy, med plass til ti beboere i hvert rom. I den midtre fløyen var det bolig for underlegen og økonomen i første etasje, og fire enkeltrom for pasienter i andre etasje. Loftsetasjen inneholdt arbeidsrom, lager og tørkerom. Kjøkkenet lå i kjelleren, og hadde bl.a. et dampapparat som ble brukt til matlaging, til dampvasking og til damp- og karbad. I de to åttekantede forbygningene var det apotek og besøksrom. Mellom dem var hospitalets hovedinngang, et værelse for portneren og likstue.  

Tegning av det første Lungegårdshospitalet.
Illustrasjon i Illustreret Nyhedsblad 1854.

Det finnes et fotografi av det første Lungegårdshospitalet, som viser hovedfasaden som vendte mot byen. Hospitalet er enkelt utført, med et preg av sveitserstil i flere av detaljene. Hovedportalen er utformet etter klassiske forbilder. Det er en vakker sommerdag med sol, og vinduene står åpne for å lufte ut. Foran hospitalet står pasientene – en stor gruppe gutter og menn til venstre og en liten gruppe kvinner til høyre. Mellom dem står to kvinner for seg selv. Kanskje er også noen av de ansatte med på bildet. Noe av det vi legger merke til er at det er mange barn og ungdommer. Det er gjerne fordi hospitalet skulle ta imot pasienter tidlig i sykdomsforløpet, slik at muligheten for helbredelse var til stede.  

Foto: Ukjent fotograf. Reprofoto av atelier Knud Knudsen, på oppdrag fra H. P. Lie. Universitetsbiblioteket i Bergen.
All Rights Reserved