Driftsbygning med fjøs og lager for brensel

På St. Jørgens Hospital ligger en av få bevarte fjøsbygninger i Bergen sentrum. 

Fjøset ligger langs gårdsplassen, i vinkel mot hovedbygningen. Det er en påminnelse om at hospitalet tidligere drev sitt eget gårdsbruk. I dag er fjøsinnredningen fjernet, men fjøset hadde plass til 9 kyr. Høy til for fikk man fra Hospitalsengen, som omkranset hospitalet. Høyloftet var i andre etasje, over fjøset. Etter at hospitalet sluttet med gårdsdriften en gang i første halvdel av 1800-tallet forpaktet de bort engene, og fikk inntekter for høyet. 

Det har vært fjøs og låve på hospitalet siden det ble gjenreist etter 1702, men akkurat hvor gammel denne bygningen er vet vi ikke. En del beskrivelser og branntakster tyder på at det har vært gjort større endringer rundt 1800, og noe ble bygget nytt. Den ene av de rødmalte dørene i fjøsbygningen fører inn en portgang til hagen, uthusene og friskestuen som lå på baksiden. Inngangen til selve fjøset var fra baksiden.

Sammenbygget med fjøset lå en stor vedbod. Ved ble brukt både til gruer og komfyrer på kjøkkenet og til oppvarming, og det var behov for mye ved. I hospitalets regnskap ser vi at det kjøpes inn og sages opp ved flere ganger i året. På 1870-tallet ble vedboden bygget om til arbeidsværelse, og fjøset ble da tatt i bruk som vedbod. Rundt 1900 er arbeidsrommet omtalt som snekkerverksted, og i dag er det innredet et formidlingsrom til museets bruk i dette rommet.

Utsnitt fra oppmålingstegning av Lindstrøm og Tvedt, 1921, der man ser de fine fiskebeinsdørene.
Oppmålingstegning av Lindstrøm og Tvedt 1921. Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest.
Driftsbygningen sett fra gårdsplassen. Opprinnelig lå fjøset i delen til venstre og vedboden til høyre. Den grønne døren til høyre fører inn til det som i dag er museets formidlingsrom. Her var det altså vedbod lenge, senere arbeidsrom for beboerne.
Foto: Bymuseet i Bergen.
Den rødmalte døren lengst til venstre fører inn til en bod, mens den doble døren omtrent midt på bygget fører inn til bakhagen, der inngangen til fjøset lå.
Baksiden av driftsbygningen, og litt av kortveggen til hovedbygningen til høyre.
På en tegning av hospitalet fra 1897 kan man se at det er påført at nordre del av driftsbygningen brukes som snekkerverksted og søndre del til ved og kull. Her kan man også se plasseringen av utedoene, eller privetene som de her omtales som.
Bergen byarkiv.
Baksiden av driftsbygningen en gang på 1950-tallet. Da var hospitalets utedo ikke revet ennå, og det var en rekke gjerder som skilte ulike områder av bakhagen.
Foto: Gustav Brosing. Universitetsbiblioteket i Bergen.

All Rights Reserved