Hospitalets kjøkken

På midten av hovedbygningen, mellom storsalen og småsalen, lå to kjøkken, ett for hver av salene. Begge var opprinnelig innredet med gruer der de kunne lage mat, og senere ble det satt inn jernkomfyrer i gruene. På gulvet er det store steinheller, og langs veggene ble det laget nummererte skap, mest sannsynlig ett for hvert soverom. Her oppbevarte beboerne både kjøkkenutstyr og mat.

Bruken av kjøkkenene har variert gjennom århundrene. På 1600-tallet fikk beboerne utdelt mat etter en fast plan, men på 1700- og utover på 1800-tallet fikk de såkalte kostpenger, og kunne selv kjøpe den maten de ville ha. Stort sett har nok beboerne laget mat selv. De som var sengeliggende eller ikke klarte å lage mat selv måtte få hjelp av andre beboere eller ansatte. Etter hvert som hospitalet fikk råd til å ha flere ansatte i andre halvdel av 1800-tallet ble det tjenestepikenes oppgave å lage mat til de som trengte det. 

Mange av legene var kritiske til at hver enkelt skulle lage sin egen mat og dermed også selv bestemme hva de skulle spise. I en beretning fra 1841 skriver Danielssen at dette gjorde at beboerne kjøpte billig, og ikke nødvendigvis næringsrik mat. Kritikken hans av kjøkkenet gir oss en levende beskrivelse av bruken av hospitalets kjøkken. Middagsforberedelsene begynte allerede klokken ni om formiddagen, og da var det “et sandt Svinerie” i kjøkkenet, for det var omtrent 100-135 gryter i sving samtidig. Så snart de var ferdige med grytene, satte de i gang med omtrent like mange kaffekjeler. 

Verken kjøkken eller grue er spesielt store, og med tanke på at det i perioder har vært rundt 80 beboere i storsalen, må det ha vært svært trangt om alle skulle lage mat samtidig. Man kan tenke seg at en viss organisering skulle til for å få matlagingen til å fungere. Mange av de syke har nok også hatt fysiske problemer som har gjort matlaging vanskelig.