Lungegårdshospitalets park

Rundt Lungegårdshospitalets bygning lå en stor park, der pasientene kunne være ute. Parken gikk helt ned til Store Lungegårdsvann, der det også var naust og båter. 

Parken inngikk som en del av en helhetlig plan for hospitalet, slik at beboerne også kunne få bevegelse og frisk luft. 

Parken sees på bilder av sykehuset. Den hadde en spaserplass foran hovedinngangen, spaserveier rundt omkring, store trær og blomsterbed. Midt i hageanlegget, foran hovedfasaden mot nord, lå også en hagedam med en fontene. På eldre foto kan vi se at det også lå et lite lysthus på knausen mot Store Lungegårdsvann.

På et tidspunkt har antagelig deler av hagen vært brukt til dyrking av grønnsaker, sannsynligvis både for å aktivisere beboerne, og bidra til husholdet. Dette vet vi ikke mye om, men det finnes to diplomer fra 1870-årene, der hospitalet har fått premie ved Søndre Bergenhus Amts og Bergens By’s Landhusholdningsselskabs utstilling. I 1871 fikk de andre premie for kål på utstillingen. 

En del av sykehusets opprinnelige park forsvant da jernbanelinjen til Bergensbanen ble flyttet fra vestsiden til østsiden av Store Lungegårdsvann i 1913. Førti år senere, i 1953, forsvant resten av parken, sykehusbygningen og knausen den lå på, da jernbanens område ble utvidet. 

Lungegårdshospitalet med velstelt park med spaserganger etter 1900.
Foto: Knud Knudsen. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Lungegårdshospitalet hadde en ganske stor eiendom, og parken med spaserganger gikk helt ned til sjøen. Det samme gjelder Pleiestiftelsen som lå på naboeiendommen.
Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Utsikt fra Lungegårdshospitalet mot Pleiestiftelsen i 1906. Her sees springvannet og noen av spasergangene.
Foto: Knud Knudsen. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Da Lungegårdshospitalet ikke lenger ble brukt som leprahospital men tuberkulosesykehus fikk man kurhaller i bakhagen på sørsiden. Da hadde også jernbanen overtatt nesten hele eiendommen til både Lungegårdshospitalet og Pleiestiftelsen og de store parkene fantes ikke lenger. På dette flyfotoet fra etter 1935 kan man se at man hadde etablert noen spaserganger for tuberkulosepasientene på baksiden ved kurhallene.
Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S. Utsnitt. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fra regnskapet for 1892/93 kan man se en egen konto for hagen, med innkjøp av blant annet frø, løk, planter og gjødsel. Flere ganger er det også folk som er lønnet for «Havearbeide». Det kostet å ha en velstelt park og hage.
Arkivverket, Bergen.
Diplom med herdelig omtale for rotfrukter på utstilling. Foto: Bymuseet i Bergen.
I 1879 fikk Lungegårdshospitalet hederlig omtale på Søndre Bergenhus Amts og Bergen Bys Husholdsningsselskabs Udstilling. Ifølge det innrammede diplomet gjaldt hederen «Havesager og Rodfrugter». Også i 1871 hadde man fått hederlig omtale, den gangen for kål. Dette tyder på at man i likhet med på Pleiestiftelsen dyrket ulike ting i hagen.
All Rights Reserved