Sovekamrene på St. Jørgen

Rundt oppholdsrommene i storsalen og småsalen lå de mange små sovekamrene for beboerne på hospitalet. Rundt storsalen var det 40 rom, rundt småsalen 16. Rommene er på knappe fire kvadratmeter, og på hvert rom skulle det bo to personer. Etterhvert som antallet beboere gikk ned på slutten av 1800-tallet fikk alle eget rom. På den tiden var det flere som søkte om å bli overført fra Pleiestiftelsen til St. Jørgen, blant annet fordi man fikk enerom på St. Jørgen, mens man delte rom med seks andre på Pleiestiftelsen.

Rommene hadde dør ut mot oppholdsrommet, og et vindu på motsatt vegg. Åtte av rommene hadde ikke vindu, og var helt mørke, slik Danielssen beskriver det på 1840-tallet. Rommene var enkelt innredet og hadde knapt plass til mer enn de to sengene. I dag er to av pasientrommene på hospitalet innredet med to senger og et lite bord under vinduet – slik det en gang kan ha sett ut da noen bodde der.

I sin innberetning til departementet i 1841 forteller Danielssen hvordan han opplevde disse “Cellene”. De luftet nesten aldri ut, og holdt ofte døren igjen, slik at luften på de små rommene ble svært innestengt. Beboerne oppbevarte også mat på rommene, som smør, ost, melk og fisk, og lukten både fra de syke og fra matvarene skapte en “Atmosphære” som han nesten ikke klarte å oppholde seg i: “(…) det er mig umuligt at opholde mig en kort Tid deri, förend jeg har skaffet friskere Luft derind.”

Noen av sovekamrene i storsalen en gang etter 1900. På rommet til venstre ses forseggjorte duker og puter, et speil og blondegardiner. På rommet til venstre potteplanter i vinduet.
Ukjent fotograf. Universitetsbiblioteket i Bergen.
Andre etasje i storsalen i 1930-årene, med små sovekamre på rekke og rad langs galleriene på begge sider av rommet. Til sammen var det 20 små rom oppe på galleriene.
Foto: Olav Espevoll © Universitetsmuseet i Bergen. CC BY-SA 4.0
mmer St. Jørgen ca 1930. Foto: Olav Espevoll © Universitetsmuseet i Bergen. CC BY-SA 4.0
Et av soverommene på 1930-tallet, da det var så få beboere at man slapp å dele rom. Det ser ut som det er en dame som bor her, med brodert duk, mange familiebilder, bilder med religiøse motiver og et speil. Foto: Olav Espevoll © Universitetsmuseet i Bergen. CC BY-SA 4.0
Tegning av møblert rom, signer Harald Namtvedt i 1942.
Arkivet etter Bergen arkitektforening, ArkiVest.

I dag er det to av sovekamrene i storsalen som er innredet med senger og interiør som det kan ha sett ut en gang på sent 1800-tall eller tidlig 1900-tall. Da Lepramuseet åpnet i 1970 lånte man sengetepper, duker og en del andre gjenstander fra Gamle Bergen Museum, da det ikke fantes noen personlige gjenstander igjen etter de siste beboerne.
All Rights Reserved