St. Jørgen kirke

Kirken på St. Jørgens Hospital, ofte kalt Hospitalskirken, er i dag den eldste bygningen i anlegget, reist noen år etter bybrannen i 1702. Etter brannen var det nok viktigst å få bygget nye bygninger for beboerne, så først i 1705 ble det bestemt å bygge kirken opp igjen der den hadde stått tidligere. Den sto ferdig og ble tatt i bruk i 1707. 

Det var vanlig at hospitaler i Europa hadde egne kirker. Vi vet ikke om St. Jørgen hadde egen kirke helt fra begynnelsen, men vi vet at dette er den tredje kirken som står her. Kirken som brant i 1702 var en ganske stor kirke bygget etter en brann i 1640, og vi vet at hospitalet også hadde en kirke før denne brannen.

Kirkebygget
Kirkebygget har gjennomgått mange forandringer både utvendig og innvendig, med blant annet kledning og maling av tømmerveggene, ny takform, nye vinduer, innsetting av piper og vedovner, som senere ble fjernet igjen. Det ble gjort en omfattende reparasjon på 1790-tallet, og på 1930-tallet ble det foretatt en større istandsetting av kirken. 

Kirken er en tømret trebygning. Den ligger med langsiden mot Kong Oscars gate, like ved porten inn til hospitalet, der man også finner kirkens hovedinngang i tårnfoten. Opprinnelig hadde den tjærebredte tømmervegger utvendig. Først i 1749 ble ytterveggene panelt, og da ble kirken malt med rød oljefarge. Den var rødmalt til 1804, da den ble malt hvit. I dag er kirken hvit mot gaten, og grønn mot gårdsplassen, som resten av bygningene. Skip og kor var opprinnelig tekket med røde takpanner, mens tårnet antagelig hadde tretak. I 1763 ble tårnet tekket med kobber, og i 1797 fikk resten av kirken sort glassert takstein, slik den har i dag. 

I dag har kirken et sakristi bak koret, som har inngang fra hovedbygningen. Dette ble først innredet i 1862, og opprinnelig kunne man ikke gå inn i kirken fra hovedbygningen. 

Brukere av kirken
Kirken har plass til 240 besøkende, selv om det bare var rundt 50 beboere på hospitalet da den ble bygget. Antagelig ble den nok likevel opprinnelig kun brukt av lemmene på hospitalet, men senere ble den også benyttet av andre i byen.

I 1749 ble kirken også sognekirke for Årstad sogn, noe den var frem til 1886. Årstads innbyggere og de syke på hospitalet hadde felles gudstjenester. Etter hvert fikk hospitalspresten også ansvar for andre institusjoner, både aldershjem, sykehus og fengsel. Han reiste rundt på de ulike stiftelsene, men det var også beboere derfra som kom til kirken for å delta på gudstjenestene. I 1816 beskriver hospitalsprest Welhaven at kirken kunne være helt full, og at de som ikke har noen tilhørighet til kirken og dermed ikke noen fast plass måtte finne seg en plass og «tränga sig upp i de spetälskas bänkar».

Kirken var i regelmessig bruk også etter at hospitalet ble lagt ned i 1946, bl.a. av en nynorskmenighet og av døvemenigheten. I dag er det ingen menigheter som bruker kirken lenger, men den kan leies til gudstjenester, vielser eller konserter, og kan besøkes når Lepramuseet holder åpent.