Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1 sto ferdig og tok imot de første pasientene i 1857. Institusjonen hadde plass til 280 beboere, eller lemmer, som man gjerne sa den gang.

Den store trebygningen lå like i nærheten av Lungegårdshospitalet som var reist få år tidligere. Staten hadde den gang kjøpt en del av Lungegårdsmarken og delt den i tre, slik at søndre del ble avsatt til Lungegårdshospitalet, den midtre til Pleiestiftelsen og den nordre til kirkegård for byen. Bygningene til Pleiestiftelsen lå langs Kalfarveien som førte ut av byen mot sør, ikke langt fra byporten, og den store eiendommen skrådde ned til vannkanten i Store Lungegårdsvann. Etter hvert ble det etablert et flott hageanlegg her, med spaserganger for beboerne.

Bygningene ble overtatt av Statens attføringsinstitutt i 1957, men hadde noen få beboere som hadde hatt lepra fram til 1973. I dag har bygningen adresse Kalfarveien 31 og bygningen har vært fredet siden 2013.  Hovedbygningen gjennomgikk en større rehabilitering omkring 1990. Bygningen er nå i privat eie og inneholder primært kontorer. 

Da Pleiestiftelsen sto ferdig i 1857 var den Norges største trebygning, med over 7000 kvadratmeter fordelt på to fulle etasjer med loft over og kjeller under. Bygningene ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og ble oppført i sveitserstil. I tillegg til den store hovedbygningen, som skulle ha plass for 280 pasienter, var det også oppført flere mindre bygninger, som boliger for ansatte og en bakbygning med blant annet latriner og bad. 

I folketellingen fra 1910 nevnes følgende bygninger i tillegg til hovedbygningen: “2 funktionærboliger, Ligkapel, 2 drivhuse, hønsehus og vognbod med hestestald og gjødselshus”.

På Pleiestiftelsen har beboere og ansatte delt mange av døgnets timer. Mange av de ansatte bodde her, og arbeidsdagene var nok ofte lange og travle. For beboerne kunne nok de mange hverdagene noen ganger bli avbrutt av ærender i byen eller besøk, og en sjelden gang en reise hjem til familien noen uker, men for det meste var de nok fulle av faste rutiner. 

I følge “Almindelige Bestemmelser, der blive at iagttage af Pleiestiftelsens Lemmer” fra 1857 skulle beboerne være “fredsommelige”, lydige mot de ansatte, utføre arbeid som de var blitt pålagt, og ellers rette seg etter stiftelsens husorden. Det var faste tider for når man skulle stå opp og når man skulle legge seg, og for når man skulle spise og når man skulle arbeide. 

§1 i ordensreglene lyder slik: “Lemmerne skulle, forsaavidt deres Helbred tillader det, være paaklædte om Sommeren Kl. 7, om Vinteren Kl. 7 ½ Formiddag. Almindelig Sengetid i Stiftelsen er om Sommeren Kl. 9, om Vinteren Kl. 8 ½ Aften.”

I de første tiårene hadde Pleiestiftelsen rykte på seg for å være en institusjon med strenge regler og mange krav til beboerne. Selv om dette gradvis endret seg hadde nok de som bodde her liten innflytelse på hverdagslivet. Andre bestemte alt fra hvor de skulle være til hva de skulle spise.

I løpet av de 100 årene Pleiestiftelsen var i drift har det vært mer enn 2000 mennesker som har flyttet inn her og hatt institusjonen som sitt hjem i kortere eller lengre perioder. Noen bodde her resten av sitt liv, andre flyttet hjem eller til andre institusjoner. Mange har ønsket seg vekk, andre har nok syntes at stiftelsen var det beste alternativet når de først var blitt syke. Kanskje hadde noen håp om bedring, men bare de aller siste beboerne opplevde å bli kurert.

Armauer Hansens minnerom ble høytidelig åpnet 12. februar 1962, på 50-årsdagen for Hansens død. Minnerommet befinner seg i enden av den søndre fløyen på det som var Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1. Det består av en av de gamle trappeoppgangene, et tidligere sykeværelse og deler av korridorene som ble innredet som laboratorium og bibliotek i 2. etasje i 1895. 

Ut fra navnet er det lett å anta at laboratoriet og biblioteket har tilhørt Hansen, men det var i hovedsak H. P. Lie og Reidar Melsom som var de ansvarlige legene da disse rommene var i bruk av leger. Lie var lege i perioden 1895-1935 og Melsom fra 1935 og til 1957.