Pleiestiftelsen

Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1 sto ferdig og tok imot de første pasientene i 1857. Institusjonen hadde plass til 280 beboere, eller lemmer, som man gjerne sa den gang.

Den store trebygningen lå like i nærheten av Lungegårdshospitalet som var reist få år tidligere. Staten hadde den gang kjøpt en del av Lungegårdsmarken og delt den i tre, slik at søndre del ble avsatt til Lungegårdshospitalet, den midtre til Pleiestiftelsen og den nordre til kirkegård for byen. Bygningene til Pleiestiftelsen lå langs Kalfarveien som førte ut av byen mot sør, ikke langt fra byporten, og den store eiendommen skrådde ned til vannkanten i Store Lungegårdsvann. Etter hvert ble det etablert et flott hageanlegg her, med spaserganger for beboerne.

Bygningene ble overtatt av Statens attføringsinstitutt i 1957, men hadde noen få beboere som hadde hatt lepra fram til 1973. I dag har bygningen adresse Kalfarveien 31 og bygningen har vært fredet siden 2013.  Hovedbygningen gjennomgikk en større rehabilitering omkring 1990. Bygningen er nå i privat eie og inneholder primært kontorer. 

 

En institusjon for pleie

Som navnet antyder var institusjonen opprinnelig ikke ment å være et sted for forskning og kurforsøk, men et sted beboerne mottok pleie og der de kunne regne med å bli boende i lengre tid. 

Les mer

En ny type sykehus fra 1895

Da Lungegårdshospitalet ble nedlagt i 1895 endret Pleiestiftelsen karakter. Nå ble både behandlingsforsøk og vitenskapelige undersøkelser en del av hverdagen. 

Les mer

Ny bruk på 1900-tallet

Etter hvert som lepra ble mindre og mindre utbredt i Norge fikk stiftelsen mye ledig kapasitet. En gang etter 1900 ble den søndre fløyen leid ut til Bergen kommune til bruk for tuberkulosepasienter.

Les mer

N. Ordahls beskrivelse 

Nicolai Ordahl ble ansatt som koppsetter på Pleiestiftelsen som 17-åring i 1898. Etter et besøk i Bergen i 1964 skrev han ned sine minner fra året her, og gir her et levende bilde av rutinene og hverdagene sammen med kollegene og beboerne.

Les mer

Bygningene

Da Pleiestiftelsen sto ferdig i 1857 var den Norges største trebygning, med over 7000 kvadratmeter fordelt på to fulle etasjer med loft over og kjeller under. Bygningene ble tegnet av stadskonduktør Hans Hansen Kaas og ble oppført i sveitserstil. I tillegg til den store hovedbygningen, som skulle ha plass for 280 pasienter, var det også oppført flere mindre bygninger, som boliger for ansatte og en bakbygning med blant annet latriner og bad. 

I folketellingen fra 1910 nevnes følgende bygninger i tillegg til hovedbygningen: “2 funktionærboliger, Ligkapel, 2 drivhuse, hønsehus og vognbod med hestestald og gjødselshus”.

Pleiestiftelsen i Bergen.

Hovedbygningen

Da hovedbygningen ble tatt i bruk i 1857 var den Norges største trebygning med plass til 280 beboere. Menn og kvinner bodde i hver sin sidefløy, mens midtbygningen rommet blant annet kjøkken, vaskeri, skoleværelse, kapell og kontorer.

Les mer

Funksjonærboliger

Ut mot gaten lå to mindre boliger for ansatte på hver side av inngangen. Opprinnelig bodde forstanderen og portneren i den ene og økonomen og «det mandlige Tjenerpersonale» i den andre.

Les mer

Badehus og likhus

På gårdsplassen på baksiden av hovedbygningen lå et lite bygg som inneholdt den såkalte «Badeindretningen» og «Ligstuen». Etter en ombygning i 1868 fikk man også et rom til å foreta obduksjoner i.

Les mer

Latriner

Latrinene lå opprinnelig som to fløyer på baksiden av en bakbygning der det også var badehus og likhus. Senere ble de flyttet til to utbygg på hver av fløyene i hovedbygningen og man fikk også innlagt wc.

Les mer

Hverdagsliv

På Pleiestiftelsen har beboere og ansatte delt mange av døgnets timer. Mange av de ansatte bodde her, og arbeidsdagene var nok ofte lange og travle. For beboerne kunne nok de mange hverdagene noen ganger bli avbrutt av ærender i byen eller besøk, og en sjelden gang en reise hjem til familien noen uker, men for det meste var de nok fulle av faste rutiner. 

I følge “Almindelige Bestemmelser, der blive at iagttage af Pleiestiftelsens Lemmer” fra 1857 skulle beboerne være “fredsommelige”, lydige mot de ansatte, utføre arbeid som de var blitt pålagt, og ellers rette seg etter stiftelsens husorden. Det var faste tider for når man skulle stå opp og når man skulle legge seg, og for når man skulle spise og når man skulle arbeide. 

§1 i ordensreglene lyder slik: “Lemmerne skulle, forsaavidt deres Helbred tillader det, være paaklædte om Sommeren Kl. 7, om Vinteren Kl. 7 ½ Formiddag. Almindelig Sengetid i Stiftelsen er om Sommeren Kl. 9, om Vinteren Kl. 8 ½ Aften.”

I de første tiårene hadde Pleiestiftelsen rykte på seg for å være en institusjon med strenge regler og mange krav til beboerne. Selv om dette gradvis endret seg hadde nok de som bodde her liten innflytelse på hverdagslivet. Andre bestemte alt fra hvor de skulle være til hva de skulle spise.

Sykestuene

Pasientrommene, eller sykestuene som de ble omtalt som, var relativt store og skulle ha plass for syv beboere. På hvert rom var det en ved- eller koksovn og senger av jern. 

Les mer

Kjøkken og bespisning

All maten til beboere og ansatte ble kjøpt inn og tilberedt på stiftelsen. Kjøkkenet lå i kjelleren, og hadde en stor dampkjele som ble brukt til koking.

Les mer

Arbeidsvirksomhet

Alle beboerne skulle arbeide etter evner og krefter. Dette skulle sørge både for inntekter og for ro og orden. For mange bidro det også til trivsel. 

Les mer

Hage og kjøkkenhage

Nesten hele eiendommen ble «Have og Spadsergange for de Syge». Det ble også anlagt en kjøkkenhage der de dyrket blant annet løk, kålrabi og gulrøtter.

Les mer

Barn på Pleiestiftelsen 

Vi vet ikke så mye om hvordan dagene var for barna på Pleiestiftelsen, men det finnes noen spor i arkivmaterialet – også av rampestreker og husarrest.

Les mer

Skolen

Jentene og guttene fikk undervisning hver for seg. Noen av fagene de fikk karakter i var renlesning, forstandsøvelse, bibelhistorie, katekismus, norsk grammatikk og regning. 

Les mer

Beboerne

I løpet av de 100 årene Pleiestiftelsen var i drift har det vært mer enn 2000 mennesker som har flyttet inn her og hatt institusjonen som sitt hjem i kortere eller lengre perioder. Noen bodde her resten av sitt liv, andre flyttet hjem eller til andre institusjoner. Mange har ønsket seg vekk, andre har nok syntes at stiftelsen var det beste alternativet når de først var blitt syke. Kanskje hadde noen håp om bedring, men bare de aller siste beboerne opplevde å bli kurert.

Antallet beboere

Antallet beboere gikk gradvis nedover, men mer enn 2000 mennesker hadde Pleiestiftelsen som sitt hjem i kortere eller lengre perioder. Pasient nummer 6 som flyttet inn her i 1857 ble boende i 60 år. 

Les mer

Oversikt over søkere fra Voss til Pleiestiftelsen. Bergen byarkiv.

Hvem ble innlagt?

Mennesker i ulik alder og i ulike stadier av sykdommen flyttet inn. Noen kom etter eget ønske, for andre var det familie, lokalsamfunn eller distriktslege som tok initiativet. Noen få ble innlagt under tvang. 

Les mer

Søknader om innleggelse

I arkivene er det bevart en rekke søknader om innleggelse. Noen av dem er skrevet av den syke selv eller noen i familien, andre er det sogneprest, distriktslege eller andre som har sendt.

Les mer

Reiser og rømninger

Beboerne kunne ha besøk og få tillatelse til å gjøre ærender i byen. Hjemlengselen var stor hos mange, særlig de første årene. Flere fikk lov å besøke familien for noen uker av gangen, andre rømte. 

Les mer

Å forlate Pleiestiftelsen

Flertallet av de innlagte på Pleiestiftelsen bodde der til de døde, men ikke alle. Noen søkte overflytting til andre hospitaler, noen fikk tillatelse til å reise hjem, noen rømte, og noen ble utvist.

Les mer

Flasker fra Armauer Hansens minnerom. Foto: Bymuseet i Bergen. Tilhører de medisinsk-historiske samlinger i Bergen.

Håp om bedring?

Også før Pleiestiftelsen ble definert som en kuranstalt i 1895 mente man å kunne helbrede noen av de tidlige tilfellene med omhyggelig hygiene og sunn mat. De fleste hadde nok likevel ikke store håp om bedring.

Les mer

Lege H. P Lie på laboratoriet på Pleiestiftelsen. Lepramuseet St. Jørgens Hospital.

Kurforsøk – et valg?

Ikke alle pasientene var interessert i kurforsøk, og legene strevde ofte med å få til en konsekvent behandling over tid. Det er tydelig at de syke selv i noen grad kunne bestemme hvilken behandling de skulle motta.

Les mer

Ansatte 

Pleiestiftelsen hadde som oftest rundt 20 ansatte og mange av dem bodde på stedet. På lønningslisten sto blant annet lege, forvalter, prest, økonom, sykepleiere, kjøkkenpiker, vaskepiker, koppsetter, bud, dreng, portner og fyrbøter. 

Les mer

Armauer Hansens minnerom

Armauer Hansens minnerom ble høytidelig åpnet 12. februar 1962, på 50-årsdagen for Hansens død. Minnerommet befinner seg i enden av den søndre fløyen på det som var Pleiestiftelsen for Spedalske No. 1. Det består av en av de gamle trappeoppgangene, et tidligere sykeværelse og deler av korridorene som ble innredet som laboratorium og bibliotek i 2. etasje i 1895. 

Ut fra navnet er det lett å anta at laboratoriet og biblioteket har tilhørt Hansen, men det var i hovedsak H. P. Lie og Reidar Melsom som var de ansvarlige legene da disse rommene var i bruk av leger. Lie var lege i perioden 1895-1935 og Melsom fra 1935 og til 1957.

Flytting av bibliotek/ laboratorium i 1895

Fra 1895 endret Pleiestiftelsen karakter fra en pleieinstitusjon til å omfatte kurforsøk og vitenskapelige undersøkelser som tidligere hadde vært knyttet til Lungegårdshospitalet. Samtidig flyttet man biblioteket og laboratoriet.

Les mer

Opprettelsen av minnerommet i 1962

Minnerommet åpnet rundt 5 år etter at den siste legen flyttet ut av kontoret og laboratoriet. Da hadde man også fått samlet inn vitenskapelige arbeider, utmerkelser og personlige gjenstander som hadde tilhørt Hansen som vises i to glassmontre. 

Les mer

Armauer Hansens minnerom i dag

Minnerommet står i dag relativt uendret siden åpningen i 1962, men bygningen og det veggfaste interiøret er nå fredet. Minnerommet er normalt ikke tilgjengelig for besøk, men kan oppleves gjennom virtuelle modeller.

Les mer

Hvor skjedde oppdagelsen av leprabakterien?

Mange ser for seg at bakterien ble identifisert på St. Jørgens Hospital eller på det som i dag er Armauer Hansen minnerom, men etter all sannsynlighet skjedde dette på Lungegårdshospitalet, som ble revet i 1953.

Les mer

All Rights Reserved